10 juli
Før me tok kvelden i går, bestilte vi nytt hotell i Oklahoma city, og oppgraderte oss selv fra et motell langs veien til fint hotell i sentrum for en latterlig lav pris. Plassert sentralt i byen, som ikke overraskende er Oklahomas hovedstad, gikk vi oss ein tur for å få i oss noe mad og se ka byen hadde å by på. Det har begynt å bli en vane nå, men samtlige personer på denne kanten av landet kommenterer aksenten vår, og lurer fælt på kor me komme fra. Når me seie Norge, lure de stort sett fremdeles på kor me komme fra.. Beglodde og mette gikk vi til det ene punktet i byen som har gjort det berømt, en berømmelse de gjerne skulle vært foruten. I 1995 valgte nemlig en halvnakke av ein bonde å sprenga den føderale bygningen i byen. Til det brukte han ikkje mindre enn 4000 pounds sprengstoff, ka d nå måtte ver.. Vi besøkte både minnesparken og museumet. 196 tomme stoler på en gressplen var satt opp for å minnes de døde.
Tilbake på hotellet, tok vi mot til oss, og gikk mot treningsrommet. En fin økt der, ble fulgt opp med 2 timer ved bassenget i steikende sol. Herligt. Deretter tok vi taxi nærmere 150 meter til en mexikansk resturant, og var temmelig fornøyde me d. Kvelden blei fulgt opp me utallige slag pool, og like mye av noe annet. Me kom også i snakk med en lokal gjeng fra Oklahoma, som innledet samtalen slik: ”Do you guys smoke weed?”. Så spurte de oss kor me kom fra, før den ene av de la om til flytende tysk og regnet med at vi kunne det samme. Det kunne me ikkje.
11 juli. Oklahoma City til Tucumcari
Beine veien og fina veret, bokstavlig talt.
Vi begynner nå å nærme oss avlastingen av Erlend i Albuquerque, så vi satte oss i bilen og kjørte rett west. Over prærien der indianerne gjorde opp seg i mellom i gamle dager, mens cowboyene styrte showet i mer moderne tid. I dag pumpe de olje og før på kyr, som kan bli burgere. Veien fra Oklahoma City, til Tucumcari førte oss gjennom flere småbyer som nok hadde storhetstiden sin for flere tiår siden. Clinton, Elk og Amarillo er nok alle eksempler på dette. I Clinton var vi på et route 66 museum, og fikk kjøpt oss kver sitt skilt. I Elk spiste vi middag i et gammelt stasjonsbygg, før vi så deler av ein baseball kamp med stor laget Elk Ciyt Elks. Meg og Erlend betalte 5 dollar kver, mens Tungland elegant snek seg inn.
Deretter fulgte vi det hele opp med ein durabelige minigolf battle, der Thomas noe heldig (vil noen hevde) dro i land seieren. Dagens ubestridte høydepunkt var likevel å se Håkon sette et hole in one slag av de helt sjeldne. Sjelden har jubelen vært høyere på Elk citys old town minitaure golf. Andre høydepunkt på banene var å se kver gang Erlend bøye seg, eller prøvde å bøye seg for å plukke opp ballen.
Vi dro også innom Amarillo, og såg på folk som prøvde å få seg en gratis middag, ved å spise 2,2 kg biff med tilbehør og dessert på under en time. Det såg ikkje fristende ut, og me tvile vell på at så mange greide d. Stolte av å være i Texas, kjøpte vi også 3 cowboy hatter. Thomas, som tror han er Superwoman falt på en rosa utgave, og det samme gjorde også Erlend som ikke fant sin Dollarman farge. Deretter kjørte vi videre til endelig stoppested, for å rekke å booke hotellrom i Albuquerque før klokken slo midnatt. Lite viste me at vi hadde tatt igjen klokken med en time( så fort går denne bilen), og at vi nå er minus 8 timer i forhold til Norge.
Ellers har vi nå svidd av 4 fulle tanker, eller nærmere 240 liter lite miløvennlig væske.
http://www.youtube.com/watch?v=jOowbyZu328
Gårdsdagens elgemat og berg og dalbanekjøring viste seg å ha skapt litt ubalanse i magene til Totta og Ørli, dette gikk verst utover Ørli som tok seg en morgentur, hvor mye av gårsdagens mat visstnok skal ha komt i retur. Håkon derimot som nektet å spise elg tok seg en joggetur på morgenkvisten, etterfulgt av en svømmetur.. LATTERLIG sa Totta å satte seg i stedet på terrassen for å ta seg ein snus.
Turen gikk så til World Greatest Sporting goods store som lå et stykke lenger nede i byen. Dette viste seg til vår store overraskelse å være en butikk fullspekket i alt som har med jakt og fisking å gjøre.. Og amerikanerene valgte då ikje uventa å laga det digert, kor det blant annet va et fossefall midt i butikken.. Itte å ha prøvd et jakt skyte spel og sett litt på fisker og fugler (levende fugler, som ikke bodde i bur), tok me turen å konkluderte me at Masji nok kunne bosatt seg her..
Me hadde ein lang kjøretur foran oss til Oklahoma, cirka 5 timer i 70 miles i timen så kan du regna sjøl.. På denne strekningen satte Totta ny rekord me Highlanderen, då han mada på i 97,9 MPH, dette då av sikkerhetsmessige årsaker, då me hadde ein trailer i helane som muligens hadde plan om å knusa oss..
Itte et par timers kjøring tok me inn på den gamle og bevarte Route 66, endelig ein veg med ein fil.. Langs denne vegen lå dår ein del attraksjoner. Me valgte å stoppa med ein diger blåhval de av ein eller aen grunn hadde fyrt opp, samt ein tanks.
Me stopte i Tulsa for å få oss någe mad. GPS-en i godt samarbeid med Lonley Planet førte oss te ein historiske restaurant som hadde låge der i over 50 år, Jamilin. Servitøren hadde ein slags ristesykdom, som førte t at alle tallerker og fat kom dabbane på bordet vårt, og me spøkte me at han nok hadde jobba her siden starten. Seinere viste det seg at han hadde nettopp d, og at an va 80 år.. Me blei advart om at indrefileen nok ikje va større enn 250 gram, men det gjorde ingenting når de kompanserte med 5 (gratis) forretter.. blant aent någe fårikål lignande greier, e ikje kver dag.. Amerikanere har vist seg å verr meget snakkesalige.. Å her va dår ingen unntak.. Den lokale helten ved siå av oss, som viste seg å ver executive host på det lokale casinoet, lurte jo selvfølgelig kor me va fra og ka me gjorde her.. Itte å ha fortalt oss historien t restauranten, som blant aent inneholdt Muhammed Ali, fortsatte han med historien om faren, som hadde spronge USA på tvers! Tok visst ein 72 dager eller någe.. Ein overraskelse va at kånå/datterå/veninnen te helten visst nok hadde ein lidenskap t Engelsk med norsk aksent. Hu sporte kor lang tid d tok å lera hvis hu kom t Norge.. Ikkje mange som vil ha den aksenten..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar