Hvem vant slaget i Hafrsfjord?

7 juli

Springfield til St Louis.

I dag tok vi turen videre sørvest i landet. Det første vi gjorde var å stoppe ved Lake Springfield, en oppdemmet damm med forfirskende 28 grader i vannet. Etter å ha overvunnet frykten for alligatorer, alle fiskene som hoppet, og Thomas sin ytterst store respekt for fugler, kom me oss te slutt uti og fikk oss noen svømmetak.

Etterpå, kjørte vi til St Louis, som ligger like ved Missesippi sine bredder. En gigantisk elv, som ikke ble mindre gigantisk over at det var flom i den. Hele promenader langs elven sto under vann, og Casinoelvebåtene som byen er kjent for var fortøyet til disse kaiene, og dermed ganske så utilgjengelige. Det første vi gjorde i St Louis, Missouri største by med 350K innbyggere, var å sjekke inn på et 4 stjerners hotell, funnet ved hotwire.com (anbefales). Lite visste me at vi som vanlig hadde valgt feil plass å kjøre til, og først ved resepsjonen oppdaget damen i skranken feilen. Da hadde allerede en pikkolo tatt opp all bagasjen vår, mens en annen var i full gang med å parkere bilen. Litt tipsing senere, ankom vi til vårt riktige Hyatt hotell, med ytterst grei beliggenhet rett ved elven og byens store turistatraksjon, the gateway arch. En 192 meter høy bue, med verdens minste heis inni. Men opp kom vi, og heldigvis ned også.

Et besøk på Hard Rock cafe St Louis ble det også tid til, før vi bestemte oss for å trene, samt ta en svømmetur på taket av hotellet. Det gikk for så vidt fint, men veien ned igjen fra 18 etasje ble derimot vanskelig. Uten å gå videre inn på omstendighetene, brukte meg og Thomas 30 minutter fra 18 etasje til 10 ende. Da hadde vi vært innom 18, 17, 12, 4 og 1 etasje. 10 minutts venting, kun iført badesshorts i hotellets lobby hørte også med til den historien. Erlend derimot, gikk ned, og rakk å se et kvarters tv.

8 July.

Jammen bodde vi ikkje på et firestjerners hotell, men frokosten bestod av Tottas innkjøpte Corn flakes med melk fra kopper. Så slapp me jaffal bacon for en staket stund.

På dagen stakk vi til Six Flags, en roller coaster park, uten kø! X antall looper, skruer, og andre merr eller mindre små sketsji opplevelser senere, var det ein fornøyd gjeng som tok turen til bilen, bare for å se at det kom ein Thunderstorm over parken.

Dermed ble det kjøring i til dels sterke regnbyger mot byen, ja nå kan du tippa, Springfield, men denne gangen i en annen stat. På veien til denne byen, som miss Daysi i gps-en elegant ledet oss til, fikk Thomas en aha opplevelse av de sjeldne. På et TP spørsmål om hvem som vant slaget i Hafrsfjord, der Thomas svarte helt feil, fikk vi følgene utsagn fra han da fasiten Harald Hårfagre ble lest opp; ”Å, e det derfor madlaleiren hette det”. Det brøt ut latter i bilen, og med tanke på at Totta har tilbrakt et par måneder inni den leiren gjorde det ikkje lettere å styre bilen mellom latterkulene.

I Springfield kastet vi oss inn på et billig motell, som for så vidt funka heilt flott.